Sykle sammen?
Jeg liker å sykle alene i mitt eget tempo, la tankene flyte,
nyte natur og solskinn. Men det er tross alt grenser for hvor interessant
selskap jeg selv er i lengden.
Det er innimellom gøy å sykle sammen med andre.
Men det var et par utfordringer:
1. Jeg kjente jo ingen som syklet i mitt tempo. Å sykle sammen med folk som er sprekere og sykler mye raskere enn meg er ikke moro, jeg blir bare stressa av det.
2. Det føles ut som det er en million mannfolk som sykler, hvor er damene?
Så hvor fant jeg sykkelvenner?
Jobben
Mange arbeidsplasser har ei bedriftsidrettsgruppe, og jobben
min har ei sykkelgruppe. Det var for så vidt de som påvirket meg til å starte å
sykle. Jeg kjøpte firmaoutfit’n fordi jeg tenkte at det var greit med ordentlig
sykkelbukse, jeg var ikke helt klar over at man ble tvangsinnmeldt i
Teamsgruppa for sykkel. På den tiden var sykkelgruppa veldig aktiv, og det gjør
noe med deg når det stadig tikker inn meldinger og diskusjoner om sykling.
Sykkelgruppa på jobb har litt varierende aktivitet, litt avhengig av hvor
engasjerte folk er. Men den er lavterskel, inkluderende og for alle nivå.
Mange sykkelgrupper, både formelle og uformelle grupper, har konto på instagram. Jeg startet med å følge noen damer som syklet og plutselig så jeg at de hadde en sykkelgruppe. Da kan du jo bare følge med på aktiviteten og da ser du jo etter hvert hvor nivået på gruppa ligger. Og ser det ut til å være en gruppe du er interessert i, er det jo bare å fyre av et spørsmål i en kommentar eller melding, det verste som kan skje er jo at du ikke får svar.
De aller fleste sykkelgrupper og klubber har ei facebookside eller gruppe. Ikke at det nødvendigvis er like enkelt å finne dem da. Noen ganger kan det også være litt vanskelig å se på ei lukket gruppe om det er en gruppe som er «åpen» for alle eller du tør å melde deg inn i. Men ser den hyggelig og grei ut, så kan du jo bare melde deg inn, se deg litt rundt og etter hvert liste deg stille ut hvis du kjenner at dette ikke er noe for deg.
Noen grupper arrangerer turer fast, noen har organiserte turer/trening med litt ujevne mellomrom, og i de gruppene jeg er medlem av er det bare å spørre i gruppa om noen blir med på sykkeltur med deg. En ting jeg liker med de litt mindre gruppene med bare damer i, er at jeg kan spørre om ting jeg lurer på. Jeg kjenner terskelen for å legge ut spørsmål i ei "mannfolkgruppe" med mange tusen i fortsatt er for høy.
Zwift (sykkelapp for innendørs sykling)
Her finnes det mange sykkelgrupper og de fleste av dem er åpne for alle (tror jeg). Da kan du melde deg inn i ei gruppe og delta på gruppesykling på sykkelrulla (jeg synes gruppesyklinga er dritvanskelig i Zwift). Noen av gruppene sykler også ute på sommeren, men da er det kanskje greit at det er ei gruppe som holder til i nabolaget.
Det vanskeligste er nok å finne den første gruppa eller de første sykkelvennene. Og ja, de første turene er skumle, men du møter masse nye hyggelige folk. Etter hvert utvides sykkelkretsen og da åpner det seg en helt ny verden og plutselig er det ikke noe problem å finne damer (eller menn) som sykler.
Det er fortsatt noen utfordringer med tempoet når vi legger ut på tur. Jada, mannfolk og spreke damer kan godt si at «Ja, men vi liker å sykle sakte. Vi sykler sakte. Osv.» Men sakte for dem er ikke sakte for meg. Når jeg sier at jeg sykler i 20-22 km/t, så gjør jeg det. Ja, du må gjerne synes at 25 km/t er sakte, men det er det faktisk ikke for meg. Jada, jeg vet at farten går opp når vi sykler i gruppe, men det forutsetter at jeg tør å ligge tett innpå den foran, og det hjelper ikke at farten økes for meg, når den økes tilsvarende for de andre også.
Alle jeg har vært på tur med er kjempehyggelige,
og de venter og tilpasser farten til oss i saktegjengen, men det er ikke bestandig en god opplevelse for
meg og de andre som føler at vi sinker gruppa. Men nok om det, alt løser seg
med en kanelbolle 😊
Kommentarer