Dame (på) sykkel

 Måle sitteknutene Ofte så ender man jo opp med å kjøpe utstyr på nettet og ved kjøp av sykkelsete så må man bare satse på at man ikke gjør et bomkjøp. Da er det i hvert fall greit å vite hvilken bredde man har på ræva slik at man treffer på setebredden.  Det er fort gjort å høre på hva andre sier og ta det for god fisk. Jeg har hørt mye at damer trenger mye bredere sykkelsete enn mannfolk, så jeg trodde jeg skulle kjøpe et bredt et. Men da jeg målt avstanden mellom sitteknutene var visst ræva smalere enn jeg trodde.  Jeg var heldig siden jeg fikk prøvesyklet med flere sykkelseter og fikk testet forskjellen mellom bredden på to identiske sykkelseter og det merktes faktisk veldig godt da jeg fikk det smalere som var tilpasset min størrelse. Hvordan måle sitteknutene? Ta en bit aluminiumsfolie og finn en stol som er litt myk i setet. Eller brett et håndkle og bruk det til å sitte på. Det viktigste er at det gir litt etter så du ser hvor knutene er. Og om du ikke får det til første gange

Jakten på det perfekte sykkelsetet Visste du at du i enkelte sykkelbutikker kan låne et sykkelsete og prøvesykle med det? De første par årene var jeg strålende fornøyd med det setet jeg hadde på sykkelen, men plutselig i fjor så syntes jeg ikke det fungerte lengre, jeg ble øm i underlivet og satt ikke godt. Da var det bare å begynne å se seg om etter et bedre sete. Og det er jo bare sånn ca en million å velge blant, med diverse nyanser her og der som jeg ikke skjønner bæra av. Til slutt fant jeg et sete som jeg tenkte jeg kunne kjøpe og sprang bort til Oslo Sportslager i lunsjpausen. Jeg må si jeg ble gledelig overrasket da fyren på sykkelavdelinga dro fram et prøvesete (jeg visste ikke at de hadde prøveseter) og sa at jeg skulle ta det med hjem og sykle minst 4 mil på setet før jeg avgjorde om jeg ville ha det. Så selvfølgelig hørte jeg på ham og gjorde det, selv om wow-følelsen sykkelsetet ga kunne stadfestes allerede etter 100 meter. Men for å være helt sikker, så lånte jeg det and

Kombipedaler Jeg bruker samme sykkel til alt, om det er til jobb, til lange turer eller bare en kjapp tur til fotballbanen. Da er det viktig for meg at jeg kan velge om jeg vil bruke sykkelsko eller vanlige sko.  At det fantes kombipedaler visste jeg faktisk ikke før jeg sto der i butikken og skulle velge pedaler.  Jeg syntes det var dritskummelt å skulle klikke fast skoa i pedalene. Min erfaring med sykkelsko og klikkpedaler var fra starten av 2000-tallet da jeg trente spinning på SATS og av og til satte meg fast da jeg skulle klikke meg ut av pedalene. Men der sto jo sykkelen fast selv om jeg trøbla med å komme meg fri. Jeg startet derfor med å sykle en del turer med en fot fastklikket og den andre løs. Da kunne jeg øve uten å være redd for å tryne. Og etter en stund følte jeg at nå var jeg klar for å klikke fast begge skoa. Min første tur med begge skoa fastklikket var til jobb. Jeg hadde i beste mentale idrettsånd visualisert sykkelturen og kommet fram til at første sted jeg burde

Sykkelkjøp for nybegynnere Når man ikke har peiling på sykkel så fremstår kjøp av sykkel som et lite mareritt. Nå har jeg litt mer peiling, men blir fortsatt skrekkslagen av tanken på å kjøpe ny sykkel - det er jo så mange valg. Hva om jeg velger feil og ender opp med å bruke masse penger på noe som ikke funker for meg? Etter å ha gjort det vanlige, som å ha brukt alt for mange timer på å surfe på sykler, spurt en venn og hengt rundt i sykkelavdelinga på butikken, og kjenner at hodet snurrer rundt og du er mer usikker enn noen gang, ja da koker det vel ned til disse spørsmålene: Hva har jeg lyst til å bruke sykkelen til? Har jeg prøvd denne type sykkel og sykling før? Kommer jeg til å sykle mye? Hvor mye penger har jeg lyst til å bruke? Alle andre spørsmål er egentlig alt for mye å forholde seg til når man ikke kan noe. (Men vær forberedt på at pedaler kan komme utenom, så de må velges når du kjøper) Da jeg kjøpte sykkel Da jeg kjøpte sykkel så ble det følgende kriterier: Jeg hadde lys

Sykle sammen?  Jeg liker å sykle alene i mitt eget tempo, la tankene flyte, nyte natur og solskinn. Men det er tross alt grenser for hvor interessant selskap jeg selv er i lengden. Det er innimellom gøy å sykle sammen med andre. Men det var et par utfordringer: 1.     Jeg kjente jo ingen som syklet i mitt tempo. Å sykle sammen med folk som er sprekere og sykler mye raskere enn meg er ikke moro, jeg blir bare stressa av det. 2.        Det føles ut som det er en million mannfolk som sykler, hvor er damene?   Så hvor fant jeg sykkelvenner? Jobben Mange arbeidsplasser har ei bedriftsidrettsgruppe, og jobben min har ei sykkelgruppe. Det var for så vidt de som påvirket meg til å starte å sykle. Jeg kjøpte firmaoutfit’n fordi jeg tenkte at det var greit med ordentlig sykkelbukse, jeg var ikke helt klar over at man ble tvangsinnmeldt i Teamsgruppa for sykkel. På den tiden var sykkelgruppa veldig aktiv, og det gjør noe med deg når det stadig tikker inn meldinger og diskusjoner om sykl

Hvor kan jeg sykle? I starten syklet jeg bare veier jeg kjente og til jobb, venner, cafe eller rett og slett der det var servering i andre enden. Men etterhvert fikk jeg jo lyst til å sykle litt lengre og av og til uten at mat var involvert i sykkelturen også, selv om en kanelbolle halvveis i turen aldri er feil. Det store spørsmålet var da: Hvor sykler jeg da?   Tja, en mulighet var jo å sette et mål og la google maps velge veien. Jeg skal ærlig innrømme at når jeg bruker google maps til å finne sykkelveien, så forventer jeg en vei der selv bestemor på elsykkel med handlekurv kan sykle og ikke dette: Ås og Vestby er landet altså, men de bør da ha bedre veistandard enn det her? Så ja innimellom er jeg litt skeptisk til google maps. Strava Jeg gikk for å stalke alle i nabolaget på Strava. Jeg fulgte alle venner og perifere bekjente i nabolaget, og jeg hadde ingen skrupler med å studere profilen til folk jeg ikke kjente (det bor tross alt veldig mange rundt meg).  Ved å studere hvor de s

Min sykkelhistorie Mallorcas "Trollstigen", Sa Colabra Mine første sykler Min første ordentlige sykkel var en rosa DBS damesykkel, litt lik de retro syklene som er populære nå. Litt stor, litt tung og uten gir. Men den var rosa! Da jeg var ti kjøpte tanta mi seg en sølvblank racersykkel, med supertynne dekk og bukkestyre. Den var kul den, jeg drømte om en slik. At den var totalt uegnet for vegene der vi bodde var det ingen som brydde seg om. Da jeg etter konfirmasjonen skulle investere i en ny sykkel, så var det en slik jeg ville ha. Selgeren i sykkelbutikken derimot hadde fått inn noe som var temmlig nytt i Norge, offroadsykler! Det endte med at vi dro derifra med en fiolett Cresent, med brede, grove dekk, 6 gir og rett styre, til den heftige summen av 3990 kr. Helt klart bedre egnet for halvdårlige bygdeveier. Nå skal det sies at det som ble betegnet som offroad på slutten av 80-tallet kan sammenlignes med det som kalles hybridsykler i dag. Så den heftige offroadern er søt