Dame på sykkel, fra uinteressert til full "midtlivskrise i lycra"

Min sykkelhistorie

Mallorcas "Trollstigen", Sa Colabra

Mine første sykler

Min første ordentlige sykkel var en rosa DBS damesykkel, litt lik de retro syklene som er populære nå. Litt stor, litt tung og uten gir. Men den var rosa!

Da jeg var ti kjøpte tanta mi seg en sølvblank racersykkel, med supertynne dekk og bukkestyre. Den var kul den, jeg drømte om en slik. At den var totalt uegnet for vegene der vi bodde var det ingen som brydde seg om. Da jeg etter konfirmasjonen skulle investere i en ny sykkel, så var det en slik jeg ville ha. Selgeren i sykkelbutikken derimot hadde fått inn noe som var temmlig nytt i Norge, offroadsykler! Det endte med at vi dro derifra med en fiolett Cresent, med brede, grove dekk, 6 gir og rett styre, til den heftige summen av 3990 kr. Helt klart bedre egnet for halvdårlige bygdeveier.
Nå skal det sies at det som ble betegnet som offroad på slutten av 80-tallet kan sammenlignes med det som kalles hybridsykler i dag. Så den heftige offroadern er søt og sjarmerende, med smale dekk og ikke egnet for offroadsykling. Jeg har forresten sykkelen enda, riktignok ikke brukt de siste 20 åra da.

Etter noen år i Oslo kjøpte jeg ny billig sykkel og brukte den knapt nok  knapt nok og åra gikk.

Et nytt og bedre liv

Så kom korona og sykle-til-jobben-aksjonen, egentlig ingen sammenheng mellom de to, det var på tide å tørke støv av sykkelen. Jeg mangler motivasjon for trening, men hverdagssykling er greit, jeg må ha et mål for turen. Og i følge Strava'n min fra 2020 så er mat og drikke involvert i alle sykkelturer. Det ble riktignok flere og flere kilometer etterhvert for å få den serveringa. 

Altså, man sykler da i kjole! (Av og til jukser jeg med sykkelbukse under)

Et kjent "problem" for alle som sykler er jo at man får akutt behov for bedre sykkel, så etter noen måneder var det på tide å oppgradere. Det var jo mye å velge i, i hvert fall hvis en orket sånne ting som bestillingstid, men det gadd jeg selvsagt ikke. Oslo Sportslaget hadde en Everest CX1 cyclocross på lager. Den er en helt suveren hverdagssykkel og passe billig slik at jeg tør parkere den (nesten) overalt i Oslo.

Etter sånn ca 40 år ble det endelig en racersykkel på meg også! Og så rød da <3 

Full "midtlivskrise"

Etter hvert har "midlivskrisen i lycra" overtatt og det er Strava, Zwift, sykkelturer, sykkelritt, sykkelferie og sykkel hit og dit. Jeg sykler ikke fort, men jeg kan sykle langt hvis jeg vil.

Jeg kan egentlig ikke spesielt mye om sykkel, jeg lurer på mye og jeg synes av og til det er vanskelig å finne informasjon om det jeg lurer på. Tenkte derfor å skrive litt om det jeg har lurt på og funnet ut av, mine erfaringer, tips og fullstendig udokumenterte synsinger. Kanskje det kan hjelpe noen andre på jakt etter svar.